Vamos a la Murcia!

De av dere som har vært på klubbtreninger den siste uken har kanskje lagt merke til flere solbrune og gylne løpere og tenkt hva som kan forklare dette. Sist gang jeg sjekket kalenderen, så har det fortsatt ikke vært påske som folk har nytt med å tilbringe time etter time i solveggen på fjellet. Men det som derimot er faktum, det er at en god gjeng fra Oppsal rømte fra vinteren her hjemme og dro ned til solfylte Spania!

For den største delen av reisegruppen begynte turen grytidlig fredags morgen. Rett og slett en liten tjuvstart på vinterferien. Blandet inn med pensjonister som allerede hadde startet ferien på flyplassens mange vannhull, satte vi kursen sørover. Selv om vi kanskje ikke hadde svidd av alle lommepengene våre på forfriskninger i væskeform på flyturen sørover, kan ingenting sies om den boblende gleden som føltes så fort vi kom ut av flyet og ble møtt av den vidunderlige, milde, varme sydenluften. Vel fremme og all bagasjen i god behold, kunne vi samles med Nydalen-gjengen vi skulle knytte sterke bånd med de neste ti dagene. Etter en liten stund med det klassiske styret med leiebiler og forsikringsmaset så satte vi oss i bilene og kjørte i retning Murcia. 

 

Murcia, en spennende region, kanskje mest kjent for sin omfattende grønnsaksproduksjon, men for orienteringsløpere mest kjent for et sted hvor snøleie skandinaviere, sultne villsvin og løshunder kan leve sammen i skjønn harmoni uten å bekymre seg for isete stier og slitsom skare.

 

På veien til overnattingsstedet begynte vi samlingen med et smell! Første økten var en skikkelig lekkerbisken av en langdistanse som ga alle en pangstart på de kommende dagene. For de fleste var det nok en liten sjokkstart å starte rett ut i den spanske villmarken. Det som fra litt avstand så ut som sjarmerende siv/gress i ren Gladiatoren-stil, viste seg å være av den stikkete sorten. Tipper jeg ikke bare snakker for meg selv når jeg fortsatt sitter på kveldstid og presser ut små torner fra beina, selv to uker etter samlingen. Men litt må man vel kunne tåle, selv om vi alle hadde dratt på sydenferie!

Dagene på samling er både svært varierte, men samtidig så er mye det samme. Litt avhengig av hvor bra de morgentrøtte Rødnes-guttene klarte å forhandle avreisetidspunkt til 1.økt, så var det ganske tidlig opp hver morgen for en kontinental frokost. For det meste gikk det i baguetter med en chorizo av et slag, eller en frokostblanding-variant med en yoghurt som hadde en litt funky konsistens, litt som Eilert og Espen sin leggmuskulatur etter 3min hopping på innetreningen hver tirsdag. Men selv uten det norske grovbrødet eller grøten, så ble det likevel trening hver morgen. Like sikkert som at Solen står opp over østmarka, så ble det svingt innom vår trofaste Mercadona. For de som ikke er så godt kjent med spansk kultur, så er altså Mercadona stedet hvor samtlige spanske gamle damer med god tid samles for å kikke på alt som finnes av matvarer til å kokkelere med resten av dagen til sine benkesittende menn. For oss handlet Mercadona-besøkene stort sett i å handle inn utelukkende sunne matvarer og drikke etter anbefaling fra olympiatoppen og helsedirektoratet. Med andre ord, ingen handling av deilig bakst, diverse sjokolademousser, artig chips, billig sportsdrikk og ferskpizzaer. De mest eventyrlystne dristet seg også ut på besøk av lokale restauranter og kroer for å teste grensene for hva norsk bakteriekultur tåler. Her var blekksprut en gjenganger.

Mellom slagene var det mange timer i solveggen, ved bordtennisbordet, eller i en av de mange sofaene som fantes. Det handlet om å samle opp så mye energi som mulig før det bar ut på ny økt og nye muligheter til å vise våre venner i burgunder hvem som er mest i rute til sesongen.

En viktig del av enhver samling er stedet man bor, og på denne samlingen traff vi virkelig blink! I utkanten av den lille landsbyen Archivel hadde vi funnet oss et sjarmerende sted med det virkelig idylliske navnet “La Villa Del Pistacho”. Her var alt som det skulle være! 20 sengeplasser til en bukett av det beste Oslo har å by på av orienteringsløpere i blå-hvitt og burgunder, 7 sofaer i forskjellig stil men alle med et “beskyttende” teppe oppå, to svære paella-panner, 3 gassovner, flisgulv med en gjennomsnittstemperatur på 4 grader, nystrødd fotballbane og sist men ikke minst 4 fontener uten vann.

 

Det burde kanskje gås kort gjennom hvem av oss som faktisk var med på samlingen. Oppsal-gjengen bestod av overlegne Olai, harmoniske Håkon, lunefulle Ludvig, avslappede Ask, tullete Tonje, standhaftige Sigurd, vise Vegard, alternative Anders, sjenerøse Serhii, sjarmerende Stepan og vår fremtidige klubbkamerat Isak den insiktsfulle. 

 

Det finnes flere fordeler med å reise på tur med en annen klubb. Det er mulig å sende ut en annen klubbs løpere først i løypen for å skremme bort blodtørste hunder eller villsvin, og det er fint å få litt god selvtillit på hardøkter når man setter på plass gladoffensive unggutter med rivaliserende drakt på seg. Bildet under viser tydelig makthierakiet som ble fort fastslått.

I mangel på bilder av villsvin ute i skogen så har jeg brukt teknologien som finnes der ute til å gi et bilde på hvordan det til tider var dere ute i de Murcianske skogene.

Ikke nok med å være en samling full av varierte treninger, men vi ble jammen meg også servert mye kultur på veien. Alt fra omkjøring på vei til trening på grunn av karneval, til sprinting i en by som i katolske øyne er verdens 5.mest hellige. Her var det rett og slett bare for alle mann å ha notatblokken oppe og notere seg alt det spennende og historiske vi møtte på vår vei. Hvem vet, kanskje har vår flotte Villa Pistacchio om noen år fått samme status i orienteringsverdenen som Caravaca de La Cruz i den katolske tro etter å ha huset så mange fremtidige storløpere for Oppsal en ukes tid i februar 2023. 

 

Men det var ikke bare blekksprut og besøk av hellige steder vi hadde reist så langt for. Flere av oss var sulteforet på de mye omtalte wre-poengene. Så på planen stod det med fet skrift at vi skulle løpe DOMINERE løpene på de årlige Costa Calida-løpene. Om det kanskje ikke ble direkte dominans, så har vi for alvor vist frem Oppsalfargene for orienteringseuropa med mange gode prestasjoner. I Super Elite gjorde hovedtrener god figur i et stjernepakket startfelt. I andredivisjonen hos herrene var det spesielt Håkon som viste seg frem. Våre fotrappe juniorer viste også at de kan løpe fort i andre terreng enn på Skullerudåsen. (les Arilds berettelse om løpene hvis du vil vite mer om disse).

 

Heldigvis viste kalenderen fortsatt bare februar på disse løpene, så da får det være greit at det fortsatt var litt rust i teknikken hos mange. Men samtlige løpere bestod eu-kontrollen med glans og du skal ikke se bort ifra å se mye til Oppsal fremover, høøøøyt oppe på resultatlistene. Store steg ble gjort fra starten av samlingen til slutten, så det er utvilsomt en heltent gjeng med løpere som kunne pakke sammen paellaen og vende snuten nordover igjen til drabantbyen i øst.

Det gledes allerede til neste vintersamling, men før den tid kommer det maaaaange muligheter til å bli med Oppsal på tur! Anbefales sterkt å bli med på det som finnes :)))

Er dere ikke fornøyde med utvalget av bilder, så er det mulig å kikke seg gjennom Serhiis videoer fra terrenget. Eller så er det mulig å spørre en av de som reiste nedover om å få se alle bildene som ble sendt i gruppechatten  🙂