Løpsanalyse HL-langstrekket i H14

Allerede etter tre minutters løping, kom H14-løperne til langstrekket som i stor grad kom til å avgjøre resultatlista i Hovedløpet i Kristiansand.

Ungdomsløperne var lovet en skikkelig langdistanse og langstrekket de fikk var av den utfordrende sorten. Etter forberedelsene og erfaringen fra treningen dagen før, så var det ingen tvil om at sti måtte velges i størst mulig grad. Men med et strekk på over 1 km´s lengde, tvers over et stort vann, så ble det mange vurderinger som måtte gjøres på kort tid.

Jeg har plukket ut seks ulike veivalgsvarianter (klikk på kartet nedenfor for å få bedre oppløsning). Tre på høyre side av vannet og tre på venstre. Lengden på de ulike veivalgene varierer mellom ca. 1350m og 2008m. Alle går i hovedsak på sti, med unntak av det korteste, som har et lite stykke midtveis i terrenget. Kvaliteten på stiene varierer noe, i tillegg går enkelte veivalg innom veier. En del av løperne klaget over at nord/syd-dalsøkket langs steingjerdet syd for vannet var vanskelig å løpe. Stien er i deler av søkket markert som utydelig, noe som indikerer at løpshastigheten blir lavere enn på en tydelig sti.

Høyre:
Rød 1601 m – 80 m stigning
Blå 1576 m – 95 m stigning
Grønn 1807 m – 95 m stigning

Venstre:
Rød 1356 m – 55 m stigning
Grønn 1803 m – 85 m stigning
Lilla 2008 m – 95 m stigning


Seks (muligens syv) av de åtte beste løperne valgte å løpe til høyre for vannet. Det kan virke som om veivalget som går tilbake i retning start og lengst øst (rødt), var det raskeste. Dessverre var løypa lagt slik at løpere på vei til første post møtte de som valgte dette veivalget, dermed fikk de «avslørt» et av veivalgene (og kanskje det beste) før de selv skulle ta valget og kunne spare tid på det.

Minst tre av de fire raskeste på strekket valgte det høyre veivalget, mens minst seks av de åtte beste i mål valgte en høyre kombinasjon. Ser vi på de to mest naturlige veivalgene på hver side og antar at det er lik vanskelighetsgrad og at man løper like fort pr. km som den raskeste på strekket (ca. 7min/km), så vil strekktidene bli som følger:

Rød og Blå høyre: ca. 11 min
Grønn venstre: ca. 12.20 min
Lilla venstre: ca. 13.40 min

Et interessant veivalg, som jeg ikke har sett at noen har gjennomført 100% er det røde til venstre. Det er det desidert korteste veivalget og det med minst stigning, men krever noe vanskelig orientering midtveis og økt risiko. Regner man 7 min/km på 1,1 km av dette strekket og 12 min/km på de resterende 250 meterne, så vil strekktiden bli ca.10.30 min. Dette er halvminuttet raskere enn rødt og blått høyre veivalg, men har adskillig høyere risiko. Bruker man litt ekstra tid på å finne den utydelige stien vest for vannet, så ryker tiden fort. For en eliteløper kunne dette veivalget vært naturlig, mens det for en ungdomsløper nok ikke er riktig å velge så høy risiko, selv om veivalget er det korteste.

Nedenfor har jeg satt opp de åtte raskeste strekktidene med respektive kilometertider:

1. Christian Fredrik Borg – 10.56 (rød høyre) – km.tid: 6,83 min/km
2. Lars Lien – 10.57 (rød høyre) – km.tid: 6,83 min/km
3. Eirik Frost – 11.00 (ukjent)
4. Philip L. Romøren – 12.23 (grønn høyre) – km.tid: 6,86 min/km
5. Arne Bergan – 12.34 (blå høyre) – km.tid: 7,97 min/km
6. Henrik K. Lye – 12.58 (blå høyre) – km.tid: 8,23 min/km
7. Arne J. N. Olsen – 13.47 (ukjent)
8. Halvor Løken – 14.09 (lilla venstre) – km.tid: 7,05 min/km

16. Sigurd – 14.41 (mellomting rød og grønn venstre)
25. Eskil – 15.39 (blå høyre)
34. Ask – 17.08 (grønn venstre m/ ca. 3 min postbom)

Merk at Halvor Løken, som har den åttende raskeste strekktiden, har omtrent samme km.tid på strekket som de to raskeste. Men fordi han løper hele 400 meter lenger, så blir strekktiden tre minutter dårligere. Det samme gjelder også Philip Romøren som taper ca et minutt på å løpe veien rundt mot slutten av strekket (i tillegg til et halvt minutt på å løpe vest for streken i starten). Ut fra GPS-sporet kan det virke som Christian Fredrik Borg velger å løpe nesten helt nede ved vannet rett øst for der teksten “Buvannet” står. Det kan også være at GPS-sporet er noe unøyaktig akkurat der.

Både Ask og Sigurd løp sydover ut fra 1.post, fulgte stien langs det lilla veivalget og knakk så nordover ved det første store stupet og steingjerdet, slik at de kom inn på de tre andre veivalgene nordover. Dette tapte de noe på. Eskil og Marius fant en fin trasé ut fra posten og fikk en bedre og kortere utgang, men Marius tok dessverre feil sti underveis i tillegg til at han ikke fant riktig post.

Når man sammenligner tider, så er det imidlertid viktig å huske på at løperne har ulik løpskapasitet og o-teknikk. Det veivalget som passer for noen, egner seg kanskje ikke for andre. Det tidene heller ikke sier noe om er hvor lang tid løperne brukte på å velge veivalg.

Det er altså viktig å finne det veivalget som passer for deg. Det man skal tenke på er:
– hvilket veivalg er raskest?
– hvilket veivalg er sikrest?
– hvilket veivalg gjør at man sparer mest krefter?

Om man synes to veivalg ser helt like ut – velg det med sikrest inngang. Mange av de beste o-løperne starter med å planlegge et langstrekk bakfra, altså ser på hvordan inngangen til posten enklest kan løses. I dette tilfellet skilte det ikke mye på inngangen, da alle veivalgene mer eller mindre kommer rett inn fra veien syd for posten.

Livelox med GPS-spor fra HL-lang: https://www.livelox.com/Events/Show/33329/Hovedl-pet-lang?culture=nb-NO
Tidligere sak om O-landsleiren: https://oppsal.com//?p=2504