Analyse av Langløpet 2023: Mange ulike veivalg
Årets Langløp ble av det tøffe slaget. Sjeldent har vi opplevd et så vått Østmarkaterreng som i år. Det påvirket også hvilke veivalg som lønte seg og ikke minst hvor løperne valgte å løpe. Som utsnittet viser, så vurderte løperne svært ulikt.
Det er mange forhold som påvirker hva som er det beste veivalget. Først og fremst er det viktig å huske på at beste veivalg for en o-teknisk sterk løper ikke nødvendigvis er det samme som for en som har sin styrke på vei- og stiløping. Man må derfor ta hensyn til sine egne styrker og svakheter når løpbarhet, vanskelighetsgrad, lengde og stigning vurderes og veivalg tas.
Andre forhold som spiller inn kan være når i løypa man får strekket. Tidlig i løypa vil man kanskje velge et veivalg med mer krevende orientering enn det man bør gjøre når man er susete i hodet mot slutten av et løp. Løper man sammen med noen, så er det kanskje greit å holde seg på samme veivalg for å holde farten oppe. Men er man i ferd med å miste dem, så kan det kanskje være smart å se om det er noen raskere alternativer enn det de foran velger.
Man skal derfor være forsiktig med å konkludere om hva som er det beste veivalget ut fra kun å vurdere strekktider og løperes veivalg fra f.eks. Livelox. For langløypa, så var Håkon, Vegard og Sondre sammen store deler av løypa og var i en særklasse raskest. Ut fra GPS-trackingen kan det derfor se ut som om de har valgt beste veivalg hele veien, men hadde de valgt andre veivalg, så hadde de vært raskest der også.
Her er noen utvalgte strekk og veivalg fra lørdagens langløp, med løypeleggerens kommentarer.
Førstepost
Førstestrekket var likt for mellom og lang, mens kort hadde post litt lenger nord. Det var bevisst for å dele antall løpere på ulike poster. Det var tre veivalg til disse postene, hvor det for kortløypa var mer aktuelt å løpe det nordligste alternativet. Men med fellesstart er det lett å bli med de foran. De aller fleste løp derfor det midterste veivalget, uavhengig av hvilken løype de løp. Vi observerte kun én løper som valgte det nordligste alternativet, som absolutt ikke er et dårlig valg selv om det er noe mer stigning og en myrkryssing.
Start-1.post: Lang og mellom
Start – 1.post: Kort
Langstrekk
Løypene hadde flere langstrekk. Men både mellom og lang var bygget opp rundt hhv. et 2,7 og 3,6 km langt strekk fra Eriksvann i retning Svarttjern og Rundvann.
Som utsnittene nedenfor viser, så er det flere veivalgsmuligheter. Alle de viste veivalgene vurderes noenlunde likt. Faktisk også ekstremvarianten rundt til venstre. På forhånd hadde jeg beregnet tiden på dette strekket i langløypa til ca. 25-26 minutter, hvor B og C-varianten ble vurdert noe raskere enn de øvrige. Sondre, Vegard og Håkon løp sammen på A-varianten og brukte 27,5 minutter. Det er den varianten med minst stigning, men har en utgang gjennom terreng nordover, som man kan unngå om man velger andre alternativer. B-og D-varianten krever orientering mesteparten av strekket. For å velge C-varianten så må man være god til å løpe raskt på sti og vei. Fra Tømmerholtjern til kraftledningen syd for Dølerud løper man stort sett nedover på god sti og vei og kan holde høy fart uten å bruke mye tid på orienteringen. Et ypperlig veivalg for f.eks. en løper som Anselm. Men for de aller fleste så er nok dette veivalget for langt rundt. I tillegg var det i helga svært vått og stiene rundt Askevann var nok i overkant bløte.
Det som er viktig på langstrekkene er gjennomføringen. F.eks. kan man surre seg inn i både stup, daler og våte myrer om man velger feil ut fra tiende post om man velger den nordlige varianten. Da løper tiden fort. Eller man kan miste oversikten over hvor man er på strekket, som trioen Bojan, Florian og Oskar gjorde, da de trodde at de hadde kommet til Klokkerudmyrene, mens de i virkeligheten var en dal før.
10-11.post: Lang
Velger man et av de sydligste veivalgene, så er det to veivalg når man kommer til veien nord for Dølerud. Da kan man løpe grusveien om Rundvann eller slippe seg litt ned til venstre og velge en inngang fra syd. Sannsynligvis er det raskest å ta veien om Rundvann. Tilsvarende når man kommer til Trollvann på det nordlige veivalget. Skal man ta stien opp mot Smalvann og Kirketrappa forbi Østmarkskapellet, eller skal man velge veien rundt til venstre opp til Rundvann.
3-4.post: Mellom
3-4.post: Kort
Her må man bestemme seg om man vil løpe sti, skiløype, våte myrer eller dra i terrenget på tvers av små daler og skrenter. Høyreveivalget vurderes nok som det raskeste på tørrere dager enn vi opplevde i helgen. De fleste valgte en variant av C-veivalget. Her er gjennomføringen helt avgjørende. Slipper man seg for langt ned eller blir løpende på kryss og tvers, så løper tiden fort. Også her er det en variant hvor man kan løpe til venstre og løpe mye sti. Men stien er noe kronglete og det kan være vanskelig å holde høy fart, noe en bør gjøre ettersom veivalget er ca. 550 meter lenger enn korteste.
5-6.post: C-løypa
På dette strekket er det fire ulike veivalg på sti. I tillegg er det mulig å kutte om man føler seg trygg nok. I så fall er det viktig å ta av stien ved et sikkert holdepunkt og være nøye med retningen. Med våte skiløyper i bakhodet, så er kanskje ikke A og D så fristende alternativ. Men A har knapt en meter stigning, i motsetning til C-alternativet, som ser ut som et tørt og fint veivalg.
Utvalgte strekk
12-13.post: Lang
Frem til dette strekket hadde Håkon, Vegard og Sondre vært sammen. Alle løp sydover ut av den 12.posten og var sammen på veien. Men der stien til Dølerud går av (nord øst for Sølvdobla), så løp Håkon og Vegard rett frem på veien, mens Sondre mente han så et bedre veivalg mot syd. Men Håkon og Vegard var 50 sekunder raskere og da Sondre kom opp til posten på Spinneren hadde de to seniorgutta allerede forsvunnet videre nedover mot 14.post.
Vegard og Håkon løp en variant (C) som er hele 600 meter lenger enn den korteste (A). Men de løper en stor del av strekket på vei, riktignok nesten på tvers av strekket i mange hundre meter. Hadde de valgt D, så ville de fått samme inngang til posten, men ut fra den 12.posten måtte de løpt en god del høydemeter opp på sti, før de kunne slippe seg ned på veien. Sannsynligvis var det denne stigningen som gjorde at de valgte å få hjelp av tyngdekraften ned til veien øst for Grønmo.
Sydover fra Spinneren: Lang, Mellom og kort
De tre lengste løypene hadde dette strekket. Men for å få en slags gafling hadde kortløypa strekket til et søkk litt lenger sydøst (neste post for mellom og lang). Men prinsippet blir noenlunde likt, selv om C-alternativet da er mer aktuelt for kortløypa.
På dette strekket gjelder det å velge om man vil løpe sti eller i terrenget. Det skiller lite på alternativene og gjennomføringen blir helt avgjørende. Lengden mellom A og C er omtrent lik, men vil man løpe raskere på den lille stien sydover på C enn i det fine terrenget rett på? Eller kanskje er det ikke så fint? Vegard og Håkon løp A til midt på strekket før de slapp seg ned stien omtrent ved bokstaven A og så videre på B-alternativet.
8-9. post: Mellom
15-16. post: Lang
Det er opplagt å løpe ut nordover, men har man vurdert strekket godt i forkant så er det et alternativ ut i stikk motsatt retning. Vigdis og Ingvild oppdaget denne muligheten. Alternativ A er 700 meter lenger enn B rett på og går på sti / skiløype og vei helt opp til Syd-Elvåga. Men der blir det en skikkelig bakke opp til posten og en virkelig tøff inngang til posten. Tilsvarende kan man velge C-alternativet til venstre. Så er spørsmålet om løping i skiløypene og bakkene opp til posten suger mer krefter og tar mer tid enn å løpe rett på. Flere som løp rett på har også kombinert veivalget med løping på sti, men da løper man straks lenger.
Tar man Håkons tid som eksempel – han løp en rett-på variant og løp 2,2 km og brukte 14 minutter. Hadde han valgt venstreveivalget, så måtte han holdt 5,5 minutter / km i snitt på veivalg C for å bruke lik tid. Ikke helt usannsynlig, all den tid han stort sett brukte 4,5-5 min/km på sti /vei i løypa forøvrig. Med 5 min/km på de første 2 km av strekket (der det er sti/skiløype), så måtte han klart de siste 0,5 km av strekket på 8 min/km. Ikke helt urealistisk for en fyr av Håkons kaliber.