Tiomila: 37.plass! 52.plass! Alle lag godkjent!
Oppsal-troppen i Nynäshamn leverte en fantastisk helg. Det var flotte prestasjoner, trygg stafettløping ble belønnet med gode plasseringer og publikum på arenaen og hjemme fikk se at Oppsal markerte seg underveis.
Sondre Olaussen slo an tonen på første etappe i herrestafetten. Han har løpt bunnsolide førsteetapper i flere viktige stafetter det siste året, både for Oppsal og Norge, og gjorde et kjempeløp igjen. På en passering var han helt oppe på 26.plass, halvminuttet bak teten, et ekstra minutt mot slutten gjorde at det ble 1.47 og 47.plass – meget solid, rett bak Tyrving og de finske topplagene Koovee og Turun Suunistajat og foran sterke svenske topp 10-kandidater som OK Kåre, GMOK og Ravinen. Vi må også nevne at Anselm Reichenbach leverte en formidabel første etappe for NTNUI2 og vekslet som nummer 11. Utrolig gøy å se to av våre egne i TV-ruta – og i tetkampen – på hver eneste passering.
Sondre sier følgende om sin etappe: “Veldig fornøyd med tio og etappen min. Knuffet og dyttet meg kynisk frem i starten. Som en 17 åring har rett til på herrefellesstart. Fant førstepost selv og gjorde de riktige valgene teknisk og hengemessig. Var bra med etter de første kilometerene. Selv om det kostet det jeg hadde av krefter. Tok et strekk av gangen og beit meg fast i løperne foran. Løp alene inn i et par gafflingsposter mot slutten og traff dem bra. Løper inn til veksling 1.47 bak teten og gjør nok en gang min beste sportslige prestasjon når det virkelig gjelder. Kul opplevelse!”
På andre etappe tok Jørgen Baklid inn på teten i starten, men tapte litt tid i samme parti som Sondre ga bort sitt minutt. Etter to etapper hadde Oppsal avansert til 24.plass, men det var nå 3.03 opp til teten. På den tredje og siste etappen før lagene tok pause til jaktstarten ved midnatt ble det løpt ekstremt fort, langt under løypeleggers stipuleringer. Ask Olaussen kjempet knallhardt, men måtte slippe noen av storlagene som lå rundt Oppsal etter to etapper, slik at det var 41.plass og 7.55 til teten før “långa natten”. Ask forteller selv: “Gjorde et dårlig veivalg til første posten. Forsøkte å løpe litt rundt for så å skrå opp en li istedet for å løpe over kollen. På neste post så jeg Snättringe, som jeg forsøkte å henge med en stund fordi jeg visste at de hadde en av de aller beste løperne på långa, men måtte la de gå etter en stund da jeg ble usikker gjennom et grøntområde. Løp helt greit resten, bare ett annet litt dårlig gjennomført veivalg. Veldig moro å løpe ut så tidlig i stafetten og få løpe mot gode løpere“.
Vegard Jarvis Westergård tok inn på teten i perioder, men tapte litt i andre deler av løypa. Långa natten var ugaflet, men det ble likevel bommet i teten og det tettet seg derfor kraftig til i front, men dessverre var det litt for langt fram for Vegards gruppe til å få kontakt halen av den første gruppa. Etter långa natten var det 26 lag innenfor 1.45, pluss et som slapp klynga mot slutten, så fulgte Vegards tog med drøye tjue lag fra ni til ti og et halvt minutt bak, blant disse meget sterke løpere som Jonatan Gustafson (KFUM Ørebro), Simon Imark (Tullinge), Gaute Steiwer (Fredrikstad) og den svenske juniorstjernen Svante Selin (Göingarna).
Etter långa natten fulgte to kortere nattetapper hvor det skjedde mye i feltet. August Birkeland gikk på en smell i starten av sin etappe og avstanden til teten økte fra 9 til 19 minutter, men herfra stabiliserte han avstanden, og Oppsal 1 var 24 minutter bak teten. Håkon Raadal Bjørlo har hatt en trøblete oppladning, men gjorde en kanonetappe – han tapte bare 25 sekunder til teten, og avanserte fra 55. til 47.plass.
På neste etappe løp Olai Stensland Lillevold raskere enn lederlagene i første del av etappen. Etter 7,5 kilometer hadde han tapt tre minutter til de raskeste, men kunne sende Christoffer Ånensen ut på den ugafla åttende etappen som nummer 35, 28 minutter bak teten.
Olai har følgende å si om sjuende etappe: “Starter ut i bra fart og gira på å løpe en skikkelig nattetappe da jeg ofte har løpt tidlig i stafetten. Tar med meg tips fra coach med sine erfaringer fra långa om «å løpe rundt der det er mulig» på grunn av tidvis mye trefall. Løper safe rundt og smack inn i første post. Tar med meg godfølelsen videre og plukker de neste postene lett som bare det. I dag flyter det! Merker også at jeg passerer mange løpere, men vanskelig å vite hvilken etappe de løper så forsøker å ikke tenke for mye på de. Tror likevel jeg blir påvirket, og slurver litt med kartarbeidet som gjør at jeg går på en liten bom halvvegs. Møter på Farum-Tisvilde løperen Marius som løp ut 11. plasser foran meg og som virker tydelig stresset. Og vi løper noen form for parallell-slalom resten av løpet. Ser hverandre hele tiden, men løper aldri sammen. Løper forskjellige veivalg, møtes ved posten, han bommer litt her og jeg bommer litt der. Får til slutt en liten 3-mannsklynge løpere bak meg, men løper bra på siste tre strekkene for å forsøke å nærme meg Farum-Tisvilde og gi Christoffer noen flere muligheter til folk å løpe med på hengetappen.”
Christoffer fortsatte å plukke plasser, tapte kun seks minutter til teten og vekslet som nummer 32, tjue sekunder bak det nye danske satsingslaget Farum-Tisvilde, som holdt 30.plassen.
Da var det selvsagt lov å drømme om en topp 30-plassering, og Ola Marius Pedersen på niende etappe og Oskar Størmer på tiende gjorde et ærlig forsøk, men på disse to etappene er det ekstremt mange løpere på aller høyeste nivå, og dermed ble det en herlig 37.plass tilslutt. Likevel en enormt bra prestasjon, en solid opptur etter fjorårets sure disk og en virkelig boost før Jukola om halvannen måned. Stora Tuna vant stafetten for første gang siden 1964 etter at brødrene Viktor og Emil Svensk slo knockout på IFK Gøteborgs nordmenn Kasper Fosser og Elias Jonsson på de to siste etappene. IFK ble nummer tre, også bak OK Linné, mens NTNUI ble beste norske lag på fjerdeplass. Andre interessante norske plasseringer er 6.Tyrving 1, 10.Halden 1, 24.Nydalen 1, 30.Halden 2, 31.NTNUI 2, 44.Tyrving 2, 49.Freidig, 57.Fredrikstad, 76.Bækkelaget, 88.NTNUI 3 – dette var de norske lagene som slo seg inn i topp 100.
Også Oppsal 2 og “Gubbe/H500-laget” Oppsal 3 kom seg trygt gjennom, selv om noen forfall gjorde at en del av gubbene måtte over på andrelaget, mens gubbelaget måtte kalle opp østmarkarever som Ola Dilt, Skule Ruud og Hauk Aasen. Andrelaget ble tilslutt nummer 202, og var på beste passering oppe på 121.plass (underveis i førsteetappen til Ludvig Rødnes) og hadde beste veksling på 134.plass etter femteetappen til Peter Nordbrøden, mens tredjelaget suste inn på 190.plass – målpasseringen til “Skule Ruud” var også lagets høyeste plassering i stafetten. Kun 17 minutter skilte de to lagene.
Damkavlen var historisk i år – for første gang skulle kvinnene løpe natt. Opplegget var to nattetapper, så jaktstart i dagslys for de fire siste etappene. De svenske landslagsløperne Hanna Lundberg (OK Renen) og Vilma von Krusenstierna (OK Kåre) satte opp vanvittig høy fart fra start – og første del av førsteetappen hadde mye ren løping – slik at det ble solid strekk i feltet tidlig. Men farta kostet, og både Lundberg og von Krusenstierna gikk på flere bom underveis. Ekstremt løpssterke Lundberg tok seg likevel bra inn og vekslet først, 11 sekunder foran neste lag, mens OK Kåre fikk svi og var fire minutter bak teten. Ingvild Maalen-Johansen vekslet som nummer 98, 7.19 bak – men f.eks bare fem sekunder bak Stora Tuna, som vant hele stafetten tilslutt.
Kari-Ann Ånensen måtte også gi ca sju minutter til teten, men avanserte sju plasser, slik at Ingeborg Roll Mosland skulle gå ut som nummer 91, 14 minutter bak på jaktstarten.
På Oppsal 2 leverte førsteårsjuniorene Synne Syversen Gihle og Tuva Berger Gjelstad trygg stafettløping på nattetappene.
Andrelaget var nr 191 etter to etapper.
Jaktstarten åpnet med Damkavlens lengste etappe, rett over 10 km. Ingeborg gikk ut sekundet bak Karlskronas Alma Svennerud, løperen som tok gullet i EYOC 2022 da Ingeborg tok bronse.
Det ble en god match, og sammen med bl.a Nydalen 2 og Fredrikstad sørget de for et tog som virkelig avanserte – Ingeborg vekslet som nummer 50, men i kontakt med gruppa som startet med laget på 39.plass. Margrethe Wisløff, Vigdis Hobøl og Tina Kalleson sørget for at Oppsal 1 holdt seg rundt 50.plass – i mål ble det en fin 52.plass tilslutt – 21 plasser bedre enn i fjor, og 36 bedre enn for to år siden! Nydalen ledet ut på siste etappe, og det var ti lag innenfor to og et halvt minutt, men det ble bommet en god del av mange verdensklasseløpere slik at det ble en meget underholdende avslutning å følge. Tove Alexandersson bommet derimot ikke, slik at Stora Tuna vant stafetten og ble dermed den fjerde klubben gjennom tidene til å vinne både dame-og herrestafetten samme år, mens IFK Gøteborg slo Halden i spurten om andreplass.
Andrelaget fikk det tungt på slutten av den lange etappen, men klatret mot slutten og ble nummer 211.
I Ungdomskavlen hadde Oppsal hele tre lag – andre og tredjelaget var riktignok forsterket med løpere fra andre klubber (som fikk låne Oppsal-trøyer). Langt de fleste deltok i Tiomila for første gang, fjorårets arrangement gikk svært langt nord, så da droppet Oppsal å sende ungdomslag – og så stoppet som kjent pandemien to utgaver, slik at de eldste (16-åringene) egentlig bare har hatt en mulighet til å løpe Tiomila tidligere. Oppsal hadde nok også en av de yngste ungdomstroppene, med mange 13-åringer.
Josefine Steen-Utheim på førstelaget traff dessverre feil gafling tidlig, og da går klokke og plasseringer fort. Men Josefine holdt hodet kaldt og tok seg svært bra inn, det er sterkt! Utover i stafetten kunne laget klatre og klatre, Nils Nikolaisen/Eskil OIaussen, Julia Brox Rayamajhi/Liv Keyser og Eivind Vågsnes avanserte helt til 79.plass. Oppsal 2 med Mie F. Weinholdt, Nicolai Moli/Erling Melvær Ettestøl, Marte Krohn Mørland/Oskar Torp Nedrelid og Ulrik Juveli Pedersen ble nummer 108, mens Oppsal 3 med Eskil Hobøl, Helene Harstad/Ingeborg Røhjell, Sigurd Bjella Unneberg/Magnus Syversen Gihle og Karoline Bjørklund ble nummer 132.
Det stilte 269 lag i ungdomsstafetten – alle Oppsals lag endte dermed på øvre halvdel! Finske Turun Suunnistajat vant foran IFK Gøteborg og OK Kåre. Nydalen kjempet om seieren, men fikk en bom på siste etappe og ble i tillegg disket, dermed ble Porsgrunn OL beste norske lag med 12.plass.
Rapportene tyder i tillegg på at det var en svært bra tur som virkelig bygde klubbfølelsen, med stor stemning, gode heiagjenger og løpere som støttet hverandre, fin busstur og obligatoriske stopp på Bergvik. Da er det bare å merke av neste års Tiomila i kalenderen, den arrangeres i Finspång i Östergötland første helg i mai 2024.
Gjengen på tur tok masse flotte bilder – Gudmund tok nok de fleste, men også takk til Per-Ivar, Kari-Ann og Silje. Og kanskje flere også?