Minneord: Tor Valstad 1943-2023

Tor Valstad døde uventet hjemme hos seg selv 12. august. Han hadde slitt med en livslang sykdom i over 50 år, som utad ikke bremset hans liv og virke. 80-årsdagen skulle feires på Østmarksetra i november. I stedet ble det minnestund der i august.

Tor begynte på Østensjø skole i 1950. Han var en rolig gutt, og fikk pokal for eksemplarisk oppførsel ved skoleslutt. Det ble ikke den siste pokalen i ungdomstiden. Da klassen fikk en langdistanseløper i Oppsal IF til ny lærer i kroppsøving ble flere rekruttert til mamma Tulliks o-skole. Etter dette ble orienteringsløp, kart og Oppsal IF en hovedinteresse i livet til en hel gjeng med ungdommer i Ulsrudveien og omegn.

Som sønn av to av Oppsals stiftere, Tullik og Knut Valstad, var Tor født inn kart- og o-miljøet. Han tjuvstartet på o-løp i 1956 og var en av kretsens barnestjerner i gutteklassen. Tullik arrangerte ukentlige treningsløp med veiledning av nybegynnere fra demningen på Ulsrudvannet. Drabantbyen Bøler var påbegynt, men Ytre Ringvei fantes ikke. Treningsgjengen la løyper på omgang fra veien til Bølerkulpen, som lå der Haraløkka nå ligger, og løp bakketrening opp Sarabråtveien til Bjerke.

Tor hadde fått en god dose GPS-gener hjemmefra. Han var toneangivende «veteran» i et ivrig miljø med konkurranselyst og god prestasjonsutvikling. Ulsrudvannkartet var datidens beste o-lekegrind, og vi hadde tilgang på ekspertråd i «huben» i Ulsrudveien 25, hvor døren alltid var åpen.

Rundt om på o-løp var kartkvaliteten svært varierende. I 3 km løype og kartmålestokk 1:50000 var kartlesing til liten hjelp. Kompasskurs, sent startnummer og sportråkk i løypa var derimot suksesskriterier.

En o-entusiastisk gymlektor på videregående prioriterte skoleløp, pokalsamlingen vokste og Tor deltok på NOFs Vangen-leir for unge lovende.  O-sosialt var den årlige bussturen til OK Jösse i Arvika et internasjonalt jippo med kniving om Läkerols store tinnpokal (full av pastiller) et høydepunkt.

Tor representerte Norge i en landskamp i orientering mot Sverige høsten 1962.

Etter junioralderen dabbet Tors interesse for o-løping av. Pappa Knut var en av landets o-karteksperter og la grunnlaget for Oppsals stolte kart-tradisjon. Tor ble tidlig interessert i synfaring.  Han var løpsleder som 17-åring på ungdommens selvtegnete kart over Slettfjell med start fra Ødegården.

Etter videregående var Tor en sommer på den Norske Fjellskolen på Høvringen og håndtegnet to små instruksjonskart basert på gammelt fjellkart. Jobben ble kombinert med toppturer i fjellheimen. Han ble hektet på erobring av fjell.

Eventyreren Valstad dro på moped til Afrika 21 år gammel – alene, lenge før begrepet ekstremsport var oppfunnet, utstyrt med uforferdet selvtillit, dårlige kart og machete i sekken. Hovedmålet for reisen var Rwenzori Mountains, Månefjellene i Kongo. Reisen varte i to år, gikk gjennom 35 land og underveis besteg han Kilimanjaro i pensko. Kontakten med hjemlandet ble holdt på en plattform ukjent for dagens digitale innfødte : Langsombrev til Tor Valstad, poste restante, Main Post Office, by i Afrika.

Gjennom årene ble det mange toppturer til høye fjell, og besøk i 170 land ble krysset av på verdenskartet. Det ble mange foredrag, men eksotiske opplevelser ble ikke delt uoppfordret.

Tor forsnakket seg ikke. Bak hans rolige fasade var det en mann med stålkontroll på nervene i farlige situasjoner, enten det var svimlende høyder, truende personer eller ubehagelige overraskelser som krevde handling. Ryktet sa at hans tøffhet skyldtes at pappas MilOrg-våpen ble transportert under madrassen i barnevogna under krigen.

Arvelig belastning ble til yrkesvalg i kart- og landmålingsbransjen. Hans fascinasjon for Afrika førte han og familien til et to års bistandsoppdrag i Eldoret i Kenya, hvor første barn ble født. Senere var han ansatt i internasjonale firmaer og reiste verden rundt på måleoppdrag av anlegg for maritime- og oljerelaterte prosjekter.

Da Tor ville ha en mer kortreist arbeidsplass ble det lederjobb i Plan- og bygningsetaten i Oslo med ansvar for byggesaksservice og eiendomsmåling. Han deltok ivrig internasjonalt i styret for International Federation for Surveyers (landmålere).

Tor overtok et norsk bistandsprosjekt om etablering av digitalt eiendomskart i Pristina etter Kosovos løsrivelse fra Serbia og jobbet to år i denne farlige konfliktsonen. Kommunens rause policy for permisjoner til internasjonalt samarbeid var for Tor en kjærkommen medisin mot hverdagens spenningsabstinens. Tor var avdelingsdirektør for Teknisk fagavdeling da han motvillig gikk av ved aldersgrensen 70 år.

Oppsal orientering har nyttiggjort seg Tors kartkompetanse og sterke, familiære klubbtilhørighet. Rollen som o-kartansvarlig var hans domene i flere tiår. Han sto for omleggingen fra tradisjonelle kartblad til digital kartbase og software for fleksibel produksjon av o-kart for hele vårt område fra Ellingsrud til Sandbakken. Sammen med Tullik bisto han i årevis med Ola Dilt-materiale og klubbkart mm fra Ulsrudveien 25.

Nå var hjertebarnet hans turkartet over Østmarka, med jevnlige oppdatering siden 1964. Oppgaven arvet han etter sin far Knut. Kartet er i bruk til fjernpostene i Ola Dilt.

Tor har representert Oppsal i o-kretsens anleggsråd (el. kartråd) i over 20 år, og var formann i kretsens kontrollutvalg så sent som vinteren 2023. Han var medlem av Skogkarenes klubb.

Oppsal orientering har mistet et livslangt medlem, aktivt engasjert i sine altoppslukende hobbyer helt til sin siste dag. Globetrotteren Tor syslet med privat Svalbardtur. I fjorårets utgave av Østensjø historielags magasin «Rundt vannet» ble han intervjuet om sin fars motstandskamp og ledet befaring til glemte skjulesteder i marka. Lokaliteter for MilOrg-aktiviteter var tiltenkt for hans neste revisjon av Østmarkkartet.

Med veteranens bortgang er selvopplevd historie fra o-gruppas barndom forsvunnet.

Takk for innsatsen, Tor! Oppsal orientering lyser fred over ditt gode minne.

Tore Langaard