Langløpet 22: Tok du de beste veivalgene? Se analysen
Langløpet 2022 ble en kraftprøve for noen og enhver, men samtidig håper vi at det ble mange gode opplevelser underveis. Vi forsøkte å legge løypene så det ble reale langløyper, med både variert terreng og orientering.
I et langløp bør det alltid være minst ett realt langstrekk, med mange veivalgsmuligheter. Gjerne med mulighet for bytte av veivalg underveis for å unngå lange løpestrekk på vei eller sti uten spesielt mye orientering.
Løperne i kortløypa fikk veivalgsnøtten direkte. Alle måtte passere nordenden av Nøklevann, så vi måtte få til veivalg både før og etter det. Ved å legge strekket skrått ut fra start, samtidig som mellom og lang hadde korte strekk i starten, så håpet vi på stor spredning og en form for gafling allerede der. Ut fra GPS-sporene, så ser det ut til at vi lyktes med det. Ikke mange som tok samme veivalg til Nøklevann. Og fra Nøklevann fordelte løperne seg på to veivalg. Hvor ville du løpt på dette strekket?
Det er ingen veivalg som peker seg ut som det beste, men sannsynligvis er et veivalg på venstre side av streken det kjappeste ettersom passeringen av Nøklevann er 100-150 meter nord for streken. Kommer man seg til Rundtjern, så har man kun nedover helt til bakken opp til Sarabråten. Velger man høyreveivalget, så må man løpe i flere hundre meter vekk fra førsteposten, i tillegg til at orienteringen i første del av strekket blir mer krevende.
I lang- og mellomløypa, så ønsket vi å få løperne opp til området mot Puttåsen og Haukåsen. Arild hadde sett seg ut et tre kilometer langt strekk forbi Lauvtjern med mange veivalgsmuligheter. Dette strekket ble litt for langt for mellom, så der la vi et litt kortere strekk, samtidig som vi trakk det litt lenger mot nord. På den måten håpet vi å få en ekstra form for gafling, ved at enkelte på langløypa kunne bli med mellomløperne og motsatt.
Hovedtrenden er at de fleste valgte å komme seg ned på den store stien i Lutdalen og så komme seg opp på venstre siden av Kroktjern.
De tre raskeste på strekket; Sigurd Melsom, Sverre Turter Sandvold og Håvard Eik valgte tre ulike veivalg på strekket (klikk på kartutsnittet til venstre). Det skilte kun noen titalls sekunder mellom dem. Sigurd var raskest med et venstreveivalg, men vi tror nok han hadde løpt raskere om han hadde valgt Håvard Eiks veivalg på høyresiden av Kroktjern. Da får man fin sti og inngang til posten.
I langløypa ble det spredning ut fra den tredjeposten. Noen valgte å løpe rett på, mens en stor gjeng løp i retning Østmarksetra for å runde rundt stuprekka mot Nøklevann og Lutdalen. Karl Fremstad og Vegard løp for langt der og endte opp helt nede ved Ulsrudvann, noe som gjorde at Håkon fikk et minutts forsprang allerede ved Korketrekkeren. Det forspranget beholdt han helt opp til fjerdeposten, hvor han var 1.03 foran Vegard. De aller fleste ser ut til å ha løpt på høyre side av Kroktjern, noe som nok er det beste når man har kommet så langtø. Men merk at det skiller hele 1km mellom veivalget til Emma Arnesen som løp mer eller mindre rett på og Karl Fremstad som sammen med Vegard løp om Ulsrudvann.
Nedenfor er veivalgene på noen av fellesstrekkene for mellom og lang (klikk på dem for å få høyere oppløsning). Grønt veivalg er den som har løpt raskest, mens mørkerødt er den som har brukt lengst tid. Det gir en indikasjon på hva som er raskest, men det er for stor nivåforskjell på løperne til å konkludere med hva som er raskest. På disse veivalgene ville vi gi en mulighet til å løpe rett på, med noe krevende orientering, samtidig som det var mulig å løpe rundt. Altså at man kunne velge veivalget som var best for en selv.
Og her er et utsnitt som viser hvordan løperne i alle klassene fordelte seg på den første delen av Langløpet:
Les også:
Håkon overlegen i lang løype, over 80 kjempet seg gjennom Østmarka