Oppsal i 2019: Ask forteller om bronseløpet
Det nærmer seg en ny o-sesong (med dette været vil enkelte kanskje hevde at den allerede er i gang, det er jo Grønn Vinter-løp i Asker), og mens vi venter har oppsal.com invitert endel av løperne som markerte seg i nasjonale eller internasjonale mesterskap i 2019 til å skrive om sine løp. Og vi starter med Ask Olaussens bronseløp i H15 fra Hovedløpet på Tynset. Terrenget i naturreservatet Ripan er geologisk interessant med en innsjø som ble dannet for 10.000 år siden – da isen trakk seg tilbake ble det dannet en innsjø som ligger to hundre meter høyere enn dalbunnen.
De geologiske fakta var kanskje ikke det viktigste for hovedløpsdeltagerne, for dem var det viktigere at det var et terreng som innbød til svært høy fart. Det betød at det ville bli jevnt og intenst, og at man måtte unngå unøyaktigheter.
Løpet viste vel også at mange brukte tid på å komme seg inn i kart og terreng: Fem ulike løpere ledet på de seks første postene, før Lars Lien fra Gjø-Vard overtok ledelsen på post 7 – og holdt den til mål.
Mens det altså ble TO hovedløpsmedaljer til Oppsal i dette løpet, sølv til Sigurd og bronse til Ask – og det er Ask som er førstemann ut. Ask skriver:
Forberedelsene
Kartet over terrenget hovedløpet skulle foregå på, ble lagt ut på nettet allerede før julen 2018. Vi fikk dermed god tid på å forberede oss på terrenget som ventet på Tynset. Fordi terrenget på Tynset var så flatt og du var så avhengig av kompasset, hadde vi flere økter på våren som var rettet mot dette. En mye større del av treningene enn tidligere år har dreid seg om kompassbruk. Før sommeren hadde Snorre lagt noen potensielle veivalg på hovedløpskartet, flere av disse viste seg å være ganske like flere av de vi fikk på løpet.
Løpet
Start-2
Det første veivalgsstrekket kom allerede på det andre strekket, av de som endte blant de ti første var det bare to som tok det øvre veivalget på nordsiden av åsen. Det øvre veivalget var ca. 50 m kortere enn det nedre. Det nedre alternativet inneholdt mer stiløping og dermed mindre sjanse for å bomme i tillegg til at du kan holde høyere fart. Det var ingen markant forskjell i tid mellom de to rutene. Dette var et av strekkene som lignet på de vi hadde fått se på forhånd. Bortsett fra at dette strekket er litt lengre er det mange av de samme valgene som må tas (den øvre starttrekanten til 3 på kartet fra Snorre).
De neste strekkene krevde bare at du holdt god kurs og fulgte med på kurvebildet.
5-6
På dette strekket valgte jeg å løpe ned på stien fremfor å løpe rett på som de fleste andre gjorde. Jeg vurderte aldri å løpe rett på fordi strekket var forholdsvis langt og lite annet å orientere på enn retning. De to veivalgene utgjorde heller ingen stor forskjell, det hadde nok like mye å si hvordan du løp på strekket som hvilket veivalg du tok.
Deretter var det noen litt lettere strekk med retningsløping.
9-10
Etter arenapassering var det ingen utfordrende veivalgsstrekk igjen, men løypa krevde fortsatt at du beholdt konsentrasjonen. Terrenget etter passering var mer teknisk krevende enn tidligere. Det første strekket etter passering gikk gjennom grønt område med få sikre holdepunkter. Jeg tok av stien ved et søkk som strakk seg nesten inn i posten. Det var mange som trøblet litt inn i posten, fordi det var vanskelig å finne et sikkert sted å ta av fra stien. Det kunne kanskje ha vært raskere, og i hvert fall tryggere å løpe et venstreveivalg over myra. Da hadde man fått et en mye tryggere inngang, med flere holdepunkter.
10-mål
Resten av strekkene inn til mål var forholdsvis greie hvis man orienterte nøyaktig, selv om jeg klarte å bomme på det som må ha vært den letteste posten gjennom hele løypa.
Takk til Ask for fin rapport fra et bra løp! Det er flott å se at gode forberedelser fungerer og at trenerteamet forberedte ungdommene våre bra på det som ventet i Østerdalen!