Tiomila 2022: herlig helg, topp 100 i alle klasser
88.plass på beste damelag (med fire juniorer!), 93.plass på beste herrelag, to ungdomslag i topp 100 – det var fasit etter en herlig helg i Kilsbergen ved Örebro.
Endelig var det tid for tiomila igjen, etter to år uten denne trolig mest sagnomsuste av alle orienteringskonkurranser. Arrangørene gjorde ofte et poeng av at det var mer enn 1000 dager siden forrige tiomila-stafett, og det var tydelig at det var mobilisert både i norske og ikke minst svenske klubber. Hakarpspojkarna stilte for eksempel med TOLV lag i tiomila – 120 løpere! At oppsettet i stafetten nok var mer overkommelig enn i enkelte tidligere år, med noe kortere løypelengder, to mellomdistanseetapper og en ugaflet relativt kort dagetappe gjorde nok også sitt til at flere kunne stille. Det er klart det er spennende med “monsteretapper”, men det er også vanskeligere for mindre klubber å stille lag hvis det er for mange etapper med FOR høy terskel for løpere som ikke har et knallhardt treningsregime, og her leter arrangørene etter riktig balanse hvert år.
Vi hadde tre lag i Ungdomskavlen.
De var først i aksjon – allerede klokka 1030 lørdag morgen, og Oppsal markerte seg umiddelbart blant de over 250 lagene da Aksel tok starten med god margin.
Alle tre førsteetappeløpere fikk mye tid på storskjermen og leverte bunnsolide førsteetapper: Sondre (lag 1) var nummer 17, men ergret seg litt over en bom som nok kostet topp 10-veksling, Sigurd H vekslet som nummer 45 og Aksel som nummer 61.
Det var fire og et halvt minutt fra Aksel opp til tetlaget Göteborgs-Majorna.
På andre etappe løp tio-debutantene Liv (lag 2), Ingeborg R/ Ingeborg L.E. (lag 3) fine løp, mens Mari (lag 1) dessverre hadde en post hvor det gikk skeis, men det er sånt som kan skje og hun kommer sterkere tilbake! Både lag 2 (Iben) og lag 3 (Simen/Sivert) var godt posisjonert for en plassering blant de 100 beste etter tredje etappe, og Synne SG løp førstelaget opp over 30 plasser.
På siste etappe ble det en tett internduell mellom lag 2 og lag 3, der Eskil (lag 2) passerte Synne UB (lag 3) helt på slutten, og lagene ble nummer 93 og 98. Christoffer leverte en sterk sisteetappe på førstelaget og avanserte 49 plasser til en 144.plass. Göteborgs-Majorna tok seieren etter en utrolig spennende siste etappe.
Damkavlen samlet 306 lag, og topp 100 var et klart mål. Førstelaget hadde fire juniorer, og tre av dem løp damkavlen for første gang. Tina leverte en stødig første etappe, hun vekslet som nr 174, rundt 11 minutter bak teten på en etappe hvor det var mange verdenscupløpere i aksjon. På andre etappe tok Ane grundig revansje for disken i NM sprintstafett og gjorde et kjempeløp: hun tapte bare sju minutter til raskeste løper på etappen, Tyrvings sveitsiske verdenscupløper Marion Aebi, og sørget samtidig for helgens råeste Oppsal-klatring ved å avansere 69 plasser!
Ingeborg fortsatte klatringen, og etter den lange tredjeetappen var Oppsal nummer 76!
Katrine løp solid på mellomdistanseetappen og ga bare bort noen få plasser.
Samtidig hadde andrelaget med Kine (fra Måren), Tale, Vigdis og Ingrid for alvor begynt å lukte på en plass blant de 200 beste etter trygge stafettetapper – Ingrid løp andrelaget opp til 201.plass etter fire etapper.
Rutinerte ankerkvinner var det som skulle til i helgen, det viste både Nydalens Anne Margrethe Hausken Nordberg, som tok seieren, og Oppsals Kari-Ann og Elin, som loset våre to lag inn til 88. og 204.plass!
Den fabelaktige innsatsen på dagtid var naturligvis en kjempeinspirasjon for herrelagene. Ask gjorde en glimrende førsteetappe, var lenge på halen av tetklynga, som sprakk litt opp mot slutten. Likevel: 5.55 bak Jerker Lysell, som etterhvert har blitt noe av en førsteetappeekspert i disse stafettene, og veksling som 86. lag, det er rått i det selskapet!
Ludvig, Ola Marius og Sigurd la pent opp for Truls som gjennomførte långa natten med stil – førstelaget lå nå og vippet rundt plass nummer 100. Thor og Morten dro rutinert gjennom mellomdistanseetappene, og Marius og Sveinung sendte Erik som nummer 96.
Han avanserte tre plasser på siste etappe, og det kunne dermed jubles for en sterk 93.plass!
Andrelaget kom ikke helt til mål, men det var flere som fikk kjenne at de levde, f.eks Espen, som hadde en pulsklokke som viste 200 gjennom siste tredel av første etappe, Jakob som gjennomførte en solo-etappe på natta med kranglete lykt, Kine som stilte på långa etter å ha løpt første etappe i kvinnestafetten et halvt døgn tidligere, John Harald og Stefan som fikk sine tio-debuter. Uansett var det fantastisk å oppleve tiomilastemningen igjen. Og når søndagsmorgenen disket opp med en feinschmeckeravslutning hvor man kunne følge verdensstjerner kjempe om seieren på storskjermen og samtidig sitte og vite at “det området der, det er vrient”, da ble det full pott. Det gjorde heller ingenting at OK Linné kunne juble for sin aller første seier. Regn med at det blir nevnt under O-ringen i Uppsala i sommer.
Det virket som turen ga mersmak for alle. Takk til alle løpere, organisatorer og støtteapparat. Neste år blir det enda lengre busstur, 13 små timer til Skellefteå, men vi tror ikke noen ble skremt av tanken på en langtur i langhelgen 18.-21.mai. Og så kommer det jo klubbturer om kort tid: O-festivalen siste helg i juni og IKKE MINST 25-manna 7.-9.oktober. Det er bare å holde av den, for der skal vi være gode! Takk for turen!
Bilder, de aller fleste tatt av Snorre, som virkelig fikk kjørt seg i helgen: