Fem Oppsal-lag klare for verdens største stafett

Fotballsupportere hisser seg litt opp over sene kamptidspunkter i sommerens VM, men vanlige folk vet jo at det er helt normalt med nattevåk i juni. Nærmere bestemt en helt spesiell juninatt, og nå er den her: Natta hvor nærmere 1800 klubblag, bedriftslag og kameratgjenger kaster seg ut i verdens største orienteringsstafett, ja – et av verdens største idrettsarrangement i det hele tatt.

Årets utgave foregår i Kotka et par timer øst for Helsingfors, og det har vært antydet et diffust, flatt terreng hvor det gjelder å holde godt fast i kompasset. Tar vi ikke feil vil salget av platekompass i sportsbutikken på arena bare tilta utover døgnet.

Oppsal stiller med tre herrelag i stafetten, der det er sju etapper. Førstelaget er til alt overmål seedet etter fjorårets fantastiske klubbrekord og 18.plass, og vil dermed få både VIP-behandling (parkering nær arena) og ikke minst stilig nummervest. Førstelaget består av Sondre Olaussen (velkommen tilbake!), Vegard Jarvis Westergård, Olai Stensland Lillevold, Herman Ryen Martinsen, Marius Aurebekk (velkommen!), Ask Olaussen og Jørgen Baklid.

Oppsal-lagenes startnummere er 18, 148 (Markus Kjærner-Semb, Erik Sagvolden, Tarjei Holo, Ludvig Rødnes, Knut H.aasheim, Ola Marius Pedersen og Sander Rogndokken) og 1383 (Sigurd Rødnes, Sivert Landrø Grindedal, Lavran Thorstensen, Hauk Aasen, Marlin Haavengen, Erling Melvær Ettestøl og Skule Ruud). Tredjelaget ble diskvalifisert i fjor, og får dermed gleden av å passere mange lag på sin vei oppover i feltet på de første etappene.

Herrestafetten starter klokka 2300 finsk tid, altså klokka 22 for alle sofasupportere her hjemme. Forventet målgang for vinnerne er ca klokka 0530 i sommernatta.

Av Oppsal-connections i andre topplag merker vi oss spesielt Anselm Reichenbach på første etappe for fjorårstoer NTNUI, mens Håkon Raadal Bjørlo er eneste norske løper på Halden 1 (startnr 15).

I kameratgjeng-segmentet finner vi Thor og Stein Mella i ØK-94 (nr 491) og Jørn Limi for LSK Orientering (382).

Men før den tid er det en like stor godbit i form av kvinnestafetten Venla, med start allerede 1230. Her er det fire etapper og Oppsal stiller to lag! Startnummerne er 82 (Emma Stenbacka, Marlin Haavengen, Ingvild Maalen-Johansen, Tonje Vassend) og 1199 (Karoline Brevig Aune, Vigdis Hobøl, Hanne Vassend, Idunn Haavengen). Også her har førstelaget fått fjorårets plassering som startnummer, mens vi ikke hadde noe andrelag i fjor, og dermed har trekningen vært sånn passe. Det er nesten 1600 lag på start. Forventet målgang for vinnerne er rett før klokka 16.

Tiomila-vinner Ingeborg Roll Mosland løper første etappe for IFK Göteborg lag 2, som ble nummer tre i fjor. Ane Sofie Krogh løper andre etappe på NTNUI 3 (lag nr 101).

Alt kan selvsagt følges direkte. Finnene sørger for en glimrende TV-produksjon, som sendes hos allmennkringkasteren YLE, for de som av en eller annen grunn skulle ha tilgang på den kanalen, og som også kan kjøpes via IOFs livesenter.

I tillegg er det en god side med resultatservice her. Men hvem vinner? Si det. I Venla-kavlen virker det åpent i år, IFK Göteborg var knallsterke i Tiomila og vil antagelig ha både to og tre lag i toppen. I tillegg har tio-toer Västervik gjort mange solide stafetter i Swedish League i år, det samme med OK Linne der Pia Young Vik avslutter. Stora Tuna er stadig uten Tove Alexandersson, men bør ha en bra lag uansett. Flere finske klubber må regnes med. Men på papiret kan det se ut som om Nydalen har det beste laget, med sin enorme bredde på damesiden. For Oppsal bør målet definitivt være å forbedre fjorårets plassering, kanskje til og med snuse på topp 50? Emma leverte en enormt bra første etappe på Tiomila, og med noe tilsvarende her kan alt skje!

I Jukola er det vanskelig å tippe mot Stora Tuna, som ser ut til å ha et eget gear i disse stafettene, men før eller siden må seiersrekka brytes, og det kan gjerne skje i år. Nydalen er kanskje de største favorittene, de har fått mengder av landslagsløpere og ser ut til å ha fått en enormt sterk førstesjuer – de tåler å sette verdenscupløper Oskar Spets Storhov og Norges beste 17-åring Karl Oraug Rygh på andrelaget. De finske storlagene vil naturligvis gjøre alt for å lykkes her, og det er bare å velge blant klubber som tio-vinner Kalevan Rasti, Helsingin Suunistajat, MS Parma, Tampereen Pyrintö og KoVee. Blant svenskene er det «the usual suspects» som OK Ravinen og IFK Göteborg ser best ut. Det er heller ikke noe dristig tips å si at Heming vil lede etter første etappe, ettersom Kasper Fosser antagelig gjør som på Tiomila og klinker til fra start. Å vinne førsteetappe på både Tiomila og Jukola samme sesong vil være nok en fjær i hatten for verdens beste orienteringsløper. Her vil han antagelig få mest match av østmarkavennen Simon Imark fra Tullinge. Uansett holder det nok ikke helt inn for Heming, men de vil definitivt prege stafetten en god stund. Blant de norske lagene er det ellers NTNUI, Halden, Tyrving og selvsagt Oppsal som bør kunne henge med hele veien. Seks mann fra fjorårets klubbrekord-lag er fortsatt med, mens Christoffer Ånensen har gått til NTNUI og blitt erstattet av Marius Aurebekk. Et resultat som fjorårets, altså topp 20, vil være råsterkt for våre sju. For andre- og tredjelagene må målsettingene at alle løpere leverer trygge og gode stafettetapper og godkjente løp – det er det som gir stafettresultater. Uansett blir det spennende!

Og hvis du vil briljere med litt nordisk litteraturkunnskap på Jukola-vake: Navnet på stafetten kommer fra gården Jukola i Aleksis Kivis roman Sju brødre, mens Venla er jenta på nabogården som flere av brødrene prøver å gifte seg med. Boka er en hjørnestein i finsk litteratur, den første boka som ble skrevet på finsk for finske lesere, men ved utgivelsen i 1870 ble den ikke spesielt godt mottatt av det da nasjonalromantisk anlagte publikummet, ettersom skildringen av de sju brødrene som representanter for ulike finske arketyper, bøndenes strabaser og fattige hverdag ikke samsvarte med datidas populariserte glansbilde av bondens liv. Kivi fikk heller ikke nyte godt av oppvurderingen av romanen i årene som fulgte, han var allerede tungt alkoholisert og schizofren og døde to år etter utgivelsen.