Kontrollert (?) galskap: Truls med rapport fra Kadaverløpet

Tradisjonen tro gikk Ås-studentenes ultralangdistanse Kadaverløpet av stabelen første lørdag i november. På lista over fryktløse deltagere fant vi blant annet Oppsals Ingvild Maalen-Johansen, Sveinung Syversen og Truls Hestengen. Sistnevnte har sendt denne rapporten:

«Kadaverløpet, eller Kadaver’n, er en årlig kraftanstrengelse som går i mål på Eika sportssenter i Ås. Hvor starten er forblir ukjent fram til man står på startstreken. Bussreisen fra Ås klokka 8 om morgenen er preget av nervøse førstegangsløpere, gjerne studenter på NMBU. Og like nervøse tilbakevendende o-løpere som frykter en start på Nesodden. For da blir det ekstra mange høydemeter. Arrangøren vet å utnytte dette, og passer derfor på å kjøre i retning Nesodden før alle bussene tar en 180 grader i en rundkjøring, for deretter å sette nesen mot den faktiske starten. Det hviskes mye om mulige startlokasjoner hele veien frem til bussene stopper opp og laster av. I år var dette til min store overraskelse Haraløkka utfartsparkering. Hjemmebanefordel! Vi skjønte ganske fort at dersom løpslengden ikke skulle overskride de typiske 35 km i stor grad, så måtte løypa være lagt rimelig rett sørover i retning Ås. Tradisjon tro ble historien bak løpet presentert av en av Æreskadaverne, en høy utmerkelse. Tre gutter, en o-løper, en langrennsløper og en friidrettsutøver ville i 1958 lage en ekstrem styrkeprøve for gjennomtrente idrettsutøvere. De løp derfor fra Lørenskog til Ås på ca. 3 timer uten å se hverandre underveis, og siden har det blitt 68 utgaver av Kadaverløpet med årets løp. 3 timer er jo en stund å løpe, og for de som ikke er helt i toppen kan man fint plusse på en time til, for ikke å si 2 og 3 timer. De siste bruker hele dagen, og bør ha med lykt for de siste kilometerne.

Jeg burde jo selvsagt ikke bli overrasket over starttempoet til enkelte, men tenker nå mitt når jeg løper på 4:30-tempo sørover fra Haraløkka og faller langt bakover i feltet. Her er det mange som vil få det tøft! Jeg fokuserer på å treffe førstepost og ikke tenke så mye på de rundt. Kartet er grovt, med målestokk 1:40 000. Her gjelder gode veivalg med sikre innganger i posten. Bommer man er det vanskelig å lese seg inn. Posten er heldigvis lagt relativt synlige og på tydelige detaljer. Jeg får øye på Kaja og Sindre Nordhagen som jeg vet er sikre o-løpere. Kaja kom på 3. plass året før. Det tar litt tid å få hodet med på denne typen kart, og er glad for at jeg ikke er alene på vei til førstepost. Vi treffer den fint, og det kan se ut som vi har tatt rett veivalg og tjent en del plasser. Umulig å si hvordan man ligger an, men her det bare å komme seg videre. Tempoet ut av posten er ikke så høyt, og jeg løpere litt i fra gruppa. Nøler noe inn i andrepost rett nord for Langvann, men taper bare 20-30 sekunder. Man skal virkelig stole på retningen når man har minimalt med detaljer å lese på.

Ut av andrepost får jeg luke og havner fort alene, men blir løpt opp av Vegard Blomseth Johnsen ved teltplassen ved Langvann. «Er det mye høydemeter på dette veivalget?».

Tja, tenker jeg. Det er det sikkert. Jeg klarer ikke være så i forkant. Litt skamfull blir jeg når vi klatrer opp mot Spinnern, her burde jeg jo være bedre kjent! Fin utsikt sier jeg.

Vegard løper fra meg på veien etter Sandbakken. Dette har jeg brent meg på før. I år skal jeg ikke sprekke. Vi har valgt et venstreveivalg mot tredjeposten i Sørmarka med en ganske fin inngang. Når jeg tar av skogsbilveien og skal kurse mot posten som skal ligge i et stort og tydelig søkk har jeg kontroll på hvor jeg er, men er fortsatt nervøs. Jeg begynner etter hvert å klatre noen høydemeter, men høyden er for stor til at jeg kan være helt på riktig retning. Jeg må være for langt nord og legger kursen rett sørover og krysser fingra for at jeg treffer søkket. Ganske riktig løper jeg rett i et veldig tydelig søkk. Det må jo være her! Men søkket er langt, og jeg må være tålmodig og stole på at det er rett. Vær så snill! Litt til nå…, og der ser jeg posten! For en følelse, her kunne jeg tapt mye tid.

Senere skal det vise seg at både Nils Tveite som vant og Vegard på andreplass gjorde en stor sving opp på toppen av høyden. Kort strekk til 4. post i Siggerud som også er første matpost. Jeg hadde et dårlig veivalg hit og kommer inn rett etter Kaja og Sindre som har dratt på en gruppe med Åsløpere. På matposten finner jeg frem posen min som er kjørt hit fra Ås, kaster av meg VJ iRock og tar på VJ Ultra. Bytter grep mot komfort. Ofte går det mer og mer over i vei og grusløping mot Ås. Stuper nedpå med sportsdrikk og ser gruppa på 5 løpe av gårde etter at de har stått stille på matposten i de obligatoriske 4 minuttene. Jeg går ut et knapt minutt etter og løper dem inn på skiløypene sør for Siggerud. Det blir noe ukritisk henging mot 5. post selv om jeg følger med på kartet. Egentlig leser jeg mest på neste strekk for å se om jeg kan finne en lur trasé og komme meg alene og foran gruppa. Strekket har et åpenbart rundtveivalg til venstre, men jeg syns det ser noe langt ut. Jeg tenker derfor jeg skal legge meg til høyre og treffe jordekanten for så å dra inn i posten derifra. Etterpå angret jeg på at jeg ikke gikk for venstrevalget.

Ut av 5. post prøver jeg å komme løs uten å dra til for mye. Men jeg har ikke veldig god retning og havner fort sammen med gruppa igjen. Jeg blir usikker når jeg ser at Kaja vil ligge mer mot venstre, og legger meg bak i gruppa igjen. Vi må klatre bratt ned og så opp igjen, får en dårlig inngang i posten og bommer inni ringen.

Mot 7. drar jeg avgårde alene igjen, men møter gruppa på nytt inn i posten. Kaja, med Sindre på skulderen, ligger foran og drar og leser kart. Bak ligger 3 stk. som er på guidet løpetur. 8. post er i Ski og andre matpost. Beina begynner å bli godt mørne nå, men jeg har fulgt planen min med gels og sportsdrikk og har mye å gå på energimessig. Jeg har dog en kjenning i hamstringen og sliter med å løpe med full steglengde. I posen min ligger fullt skift slik at jeg har mulighet til å bryte. Jeg har 4 minutter å bestemme meg på. Det blir fortsettelse.

Mot 9. post tar jeg på nytt et annet veivalg enn gruppa, og på nytt møter jeg dem inn i posten. Jeg måtte stoppe å knyte skoene, så her har jeg faktisk tjent tid. Så kommer nest siste strekk med mye veiløping og jorder med god sikt. En løper med godt driv har tatt oss igjen bakfra og to av de tre som er på guidet løpetur får en ny rygg å følge. Jeg sliter med hamstring og veldig stiv muskulatur og tenker at jeg er veldig fornøyd med å ta meg inn i mål uten å legge igjen sjela på slutten. Sindre må slippe med kramper og snart er jeg og Kaja på vei mot 10. post alene. Jeg har en tanke om et høyreveivalg, men Kaja er kjent her og forteller om en bru som krysser elva vi skal over like ved posten. Der ja! Rett under streken slik at jeg ikke klarte å se den. Kanskje like greit å bare legge seg bak…

Vi treffer fint posten på toppen av en ås, og kommer ut på veien og oppover bakkene mot kirka i Ås. Det er bare å komme seg i mål nå. Noen spurt er uaktuelt, da blir det bare lenger til jeg kan løpe igjen. Jeg får nok svi nok som det er med hamstringen som nå forteller meg at jeg helst burde stoppe opp. Kaja har også dratt hele veien og hjulpet meg inn i flere poster.

Det blir 2., 6., 7. og 8. på Vegard, Kaja, meg og Sindre. Og vi kan feire nok en gjennomført kraftanstrengelse i badstua hjemme hos familien Nordhagen i Ekornveien.»

Nils Tveite vant på tiden 3.21.46 fra Haraløkka til Ås, og var 13 minutter foran Vegard Blomseth Johnsen på andreplass. Nils fører definitivt arven videre etter sin far Håvard, som stadig topper Kadaverløpets adelskalender og kommer til å gjøre det i en god del år. Med sjetteplass på 3.48.24 ble Kaja Winsnes Nordhagen beste kvinne i årets løp. Truls Hestengen var sju sekunder bak på sjuendeplass. Ingvild Maalen-Johansen ble tredje beste kvinne med 4.44.48 og nummer 18 totalt. Sveinung Syversen ble nummer 30. Han kom i mål på 5.30.27. Over 100 løpere stilte til start, og siste fullførende løper var ute i over ti timer!

Her ser du årets resultatliste.

Årets løpskart finnes på Livelox.

Og på Kadaverløpets hjemmeside kan du lese om historikk og mye artig «kadaverkultur».

Og for å gi et inntrykk, en sammenligning av detaljnivået på andrestrekket slik det ser ut på Kadaverkartet i 1:40000 og slik det ville sett ut på Oppsals o-kart (sånn omtrent med detaljen for post 2 da):