Oppsal i Vesterled – reisebrev fra Island og Færøyene
Åse og Roar Flydal dro ut i havet vestover for å løpe orientering i sommer. Her kommer en rapport fra Åse (og husk at alle som er i aksjon i sommer, store eller små løp, inn- eller utland, oppfordres til å sende noen ord til arildand@gmail.com ) om orientering i Vesterled:
“STORE KONTRASTER.
En sommerhilsen fra en veteran: Etter å ha fulgt VM i orientering de siste dagene, tenker jeg på hvilke kontraster vi opplever. Å se våre eliteløpere ta seg fram i lange løyper og ulendt terreng er bare imponerende. For en fart! For en styrke. Og for en kontroll!
En av kommentatorene mente en av løperne (finnen?) var litt sliten da han løp nedover den steinete stien mot arenaen: «han så nærmest ut som en veteranløper» !
Vel, dersom jeg hadde hatt den farta i det terrenget, ville jeg vært stolt! Selvfølgelig helt umulig .
Og det er her kontrastene kommer inn. O-sporten er viselig innrettet ved at jo eldre du blir, jo kortere blir løypene. Dessuten heter det at vi eldre ikke skal ha så krevende terreng. Vi VIL ha krevende løyper (A-nivå), men pga fysikken litt «snillere» terreng.
Denne sommeren har Roar og jeg vært i Vesterled og løpt orientering på Færøyene og Island. Her møtte vi kontraster til de løpene vi vanligvis deltar på.
Vi løp både sprint og skogsløp, skogsløp uten ett eneste tre (Færøyene). På Island deltok vi på ICE-O (gate-, lang- og kortdistanse) med rundt 100 deltakere. Imponerende av en arrangørstab på to lokale løpere og et par internasjonale medhjelpere. Det er kanskje 20 O-løpere totalt på Island.
Så var det kontrastene: her ble vi servert forholdsvis enkel orientering, men desto mer krevende terreng. Tenk deg D75-løpere i knudrete lavaterreng ,med sylskarpe steiner dekt av et tynt moselag. Her ønsket vi ikke å snuble!
Jeg opplevde også en ny form for «nedsatt løpbarhet»: lupiner i store åkrer! Dæsken døtte det var tungt!! En så bare blomsterhavet som var i knehøyde, tuene under av gamle, visne stengler var utfordringen. Merkelig nok føltes det som lupinåkrene bare var i motbakker.
Da var det godt å komme «hjem» til vårt fritidssted i Malangen: her er det «silketerreng» (kontrast)! Så her nyter vi dagene fram mot WMOC i akkurat passe temperatur og et nydelig lettløpt terreng.
Hilsen Åse”
Hovedbildet: Noen av guttene foran en av lupin-engene.