Hovedløpet 2018 – en oppsummering

Sølvmedalje, nesten bronse og ti premieplasser. Gode Oppsalprestasjoner i årets Hovedløp (HL), men bredden, samholdet og lagfølelsen er likevel det som sitter igjen mest etter tre dager på Sørlandet. Og hvordan Oppsalløperne beholdt roen i forkant og underveis i løpene.

Et Hovedløp i orientering skal være noe ekstra. Det skal være små og store sommerfugler i magen og man skal kjenne på spenningsnivået i forkant. Kanskje også sove litt dårlig et par netter. Det er helt normalt å være nervøs og de fleste må være det for å kunne lykkes. Det er heldigvis ikke farlig, men måten man takler nervøsiteten på er avgjørende for hvordan man presterer. Ut fra prestasjonene tror jeg vi kan si at Oppsalløperne fikset dette greit.

Fredag

Men det var ikke til å legge skjul på at det var spente ungdommer som møtte opp utenfor Hotel Opera fredag morgen, for å ta én av to busser som skulle frakte kretsens løpere til Kristiansand og Hovedløpet og O-landsleiren. Det var ikke de samme sprudlende personene som reiste på kretssamling tidligere i år. Leder Eilert Aamodt virket derimot mer avslappet.

Ved ankomst Kristiansand katedralskole på Gimle, så ble kretsens løperne innlosjert i klasserom etter alder og kjønn. I enkelte av rommene kom man nok tettere på hverandre enn i andre, men dermed var det også umulig å ikke stifte mange nye bekjentskaper.

Ikke mye gulvplass på H14-rommet.

Etter en lang busstur er det bra å få løst opp litt med en treningstur. Arrangørene hadde lagt opp til o-trening i nærheten av skolen, men vi var enige om at Oppsalløperne hadde mer igjen for å dra til naboterrenget til langdistanseløpet dagen etter.

Du merker at det er o-løpere som bor på skolen med en gang man runder hjørnet.

Der hadde vi en 40 minutters økt, og fant raskt ut at det som Kristoffer Fiane Pedersen tok opp på en HL-forberedende kveld tidligere i år, stemte på en prikk. Det var mye undervegetasjon, myrene var tuete og høydekurvene tette. Likevel kom vi til at terrenget ikke er så veldig ulikt en god del av områdene i Østmarka, bl.a. nord mot Lindeberg og i områdene sydøst for Sandbakken. «Flaks» at 15+-trener Lars Klyve hadde laget flere treningsøkter for ungdommene i de områdene i sommer. Alle var enige om at det på lørdagens langdistanse burde løpes rundt og ikke rett på. Og ikke minst at vi hadde en fordel av denne typen terreng.

Vi tok også turen opp til der vi gjettet at bussavslipp og vei til start kom til å være. Dagen etter fikk vi bekreftet at det stemte ganske så bra. På kvelden var det fotosession for kretsens løpere, middag og kretsmøte. På kretsmøtet ble det bl.a. gitt informasjon om løpet dagen etter og utøverne kunne stille spørsmål.

Kretsmøte i Akershus og Oslo o-krets.

Lørdag

Hovedløpet skiller seg fra andre løp ved at ingen får være innom arenaen før start. I år var det buss for utøvere og ledere til lørdagens start, mens vi søndag fulgte merking direkte fra skolen. I tillegg er det forstart, før den vanlige starten. Der får man startnummer, registrert og nullet brikkene, får drikke og kan gå på do. Fra forstarten beveger man seg videre til selve starten og fra da skjer starten som i et vanlig o-løp med oppropstid fire minutter før start. Litt spesielt er det dog at man på langdistansen løp med både Emit-brikke og emiTag. Den første ble brukt til stempling, mens emiTagen ble brukt til tidtaking. I sprint ble kun emiTag brukt.

I år stilte Oppsal med to ledere (Lars Klyve og Snorre Veggan), i tillegg til Eilert, som var én av flere kretsledere. Dermed kunne vi ha én leder på forstart, samt én i mål, i tillegg til at vi var tilstede før avreise fra skolen til løpet.

Lars sto på start lørdag og beroliget og minnet løperne om de tre huskepunktene som skulle følges:

–          Første sikre (på vei ut av posten)
–          Siste sikre (overgang til finorientering)
–          Tre sekunder (stoppe i tre sekunder ved siste sikre for å senke tempoet og sikre riktig retning og finorientering inn mot posten)

Amélie var nok mest tro mot dette og gjorde det på hvert strekk. Akkurat som hun gjorde på O-festivalen. Moro da å se at dette fungerte bra. Tre sekunder virker lenge, men med 11 strekk, så utgjør det ikke mer enn et halvt minutt totalt. Verdt å tenke på for flere enn ungdomsløperne?

På forhånd hadde alle Oppsalløperne fått utkast til aktuelle løypetraseer. Moro da å se at vi traff med både plassering av start og flere av strekkene. Vi hadde imidlertid ikke forutsatt monsterstrekket på tvers av vannet midt på kartet. Vi satser på at ungdommene kommer tilbake med en løpsanalyse når de har fått flørtet ferdig på O-landsleiren.

Et av flere løypeutkast løperne fikk på forhånd som forberedelse til løpet.
Utsnitt av H14-løypa i HL2018.

Som vist over, så passerte alle løypene publikumspost og det var nok mange som kjente at det kokte litt ekstra da de kom inn på arenaen for runding og surret bort dyrebar tid der. Løypene var forøvrig svært tøffe, i tillegg til at det var sterk sol og varme. Så i mål var det en sliten gjeng som samlet seg i de få skyggeområdene som var på arenaen.

Det er fort gjort å henge seg opp i resultatene. Hvor fort andre løper, kan man imidlertid ikke få gjort noe med. Det man kan påvirke er hva man selv gjør og hvordan man selv presterer. Noe av det vi gjentok flere ganger i forberedelsene er at vi ikke skulle finne på noe ekstraordinært. Det er normalt mye bomming på et Hovedløp og klarer man å unngå det, så kommer også resultatene. Vi fokuserte i tillegg på at det kom til å føles veldig tungt, men at det kom til å gjelde for alle. Det var derfor viktig å ikke gi opp, selv med bom eller tunge bein. Et par tre av våre løpere var nok litt i overkant spente og dro på seg en tidlig bom. Imponerende da å se at både Ask, Anselm og Katrine ikke gir opp og avslutter på en utrolig sterk måte. Og ikke minst at de unngikk en tidlig bom søndag.

Etter premieutdeling med medaljer og NOF-diplomer, så bar det tilbake til skolen for middag og avslapning, bare avbrutt av kretsmøte om søndagens sprint. Det gikk i hovedsak i ballspill med både gutter og jenter fra hele landet utenfor skolen, mens Oppsalgutta noe overraskende ble observert i klasserommet dypt konsentrert i biljardkonkurranse på mobilen. Kanskje ikke så overraskende med litt avslapping etter en knalltøff langdistanse og påfølgende fotballspilling på full kunstgressbane i påvente av premieutdeling: «Oppsal mot resten av Norge». Hovedløpet er ikke bare alvor!

Oppsal mot resten av Norge.

Søndag

Søndagens sprintløp gikk på Lund, rett utenfor Kristiansand sentrum. Området er i hovedsak et eldre villaområde, med små høydeforskjeller og mange ganske rette gater i tillegg til enkelte mindre park- og skogsområder. Løypene viste seg å være ganske enkle i starten, mens det på slutten ble noe mer vanskelig sprintorientering.

Birk var én av ni (samtlige) Oppsalløpere som fikk godkjente stemplinger på HL-sprinten.

Kartet og mulige løypealternativer ble diskutert på kretsmøtet kvelden før. Enkelte hadde studert området på Google streetview på forhånd og kjente godt igjen den karakteristiske blokken som starten var ved da de kom dit.

Snorre var på forstarten og alle Oppsalløperne fikk beskjed om å ta det «rolig» mot førstepost inntil de følte at de var godt med på kartet. I tillegg var flyt et nøkkelord og for å lykkes med det, måtte de være nøye med tommelgrep og å orientere kartet. Alle koder skulle sjekkes og det var ikke lov å løpe videre fra posten om emiTagen ikke blinket. Vi skulle ikke ha noen disk på dårlige stemplinger. Enkle ting, men likevel så viktig.

Arenaen var lagt til Kristiansand stadion og alle løypene hadde passeringspost under et telt midt ute på banen, rett i front av hovedtribunen. Sjelden ser vi en så bra arena på et o-løp.

Amélie spurter mot mål på HL-sprinten 2018.

Resultatmessig ble søndagen enda bedre enn lørdagen, selv om enkelte nok var skuffet over egen innsats og noen syntes at sprintløypene var i enkleste laget. Men veldig stas at Katrine, Tina og Amélie måtte ty til stadionhekken (beklager til Kristiansand kommune) for å lage krans til vår nybakte sølvgutt. Og for en herlig laginnsats blant H14-gutta!

Neste år venter et helt annet terreng enn i år – i Nord-Østerdalen. Da er det høy fart, furumoer, groper og små raviner som gjelder. Det er bare å begynne å forberede seg.

Takk for en fantastisk helg på Sørlandet! Dere er en herlig gjeng! Nyt de siste dagene på OLL!

PS! Årets HL deltakere fra Oppsal var i år Amélie, Tina, Ingrid U. (med til Kristiansand, men forfall pga. skade), Katrine, Ask, Marius, Sigurd, Eskil, Birk og Anselm.

Tidligere sak om lørdagens løp: https://oppsal.com//?p=2384
Tidligere sak om søndagens løp: https://oppsal.com//?p=2406

Link til arrangørens sider: https://www.hl2018.no